Hvordan går det, egentlig?

Vi nærmer oss jul og er nesten halvveis i Chennai-eventyret vårt. Det er en liten milepæl dette, og nå ser vi fremover mot et nytt halvår med fler opplevelser, frustrasjoner, gleder, spørsmål, besøk, ferier og lærdom.

Vi får ofte spørsmål om hvordan det går med oss her, langt nede i sør, borte fra venner og familie (og tusen takk for det 🙂 ). Og svaret er som regel: ”Det går fint, det er annerledes, men vi trives. Og vi har heldigvis hverandre.”

Nå kan jeg bare snakke for min egen del, men dette er en opplevelse helt utenom det vanlige.  Vi skal  fungere på jobb, i et miljø som ikke gjør det lett for ikke-tamil-snakkende, hvor damene og mennene ikke snakker sammen utenom jobbsitasjoner, og har alle pauser og lunsjer separert, et kontorlokale som er så skittent at det lukter, hvor vi må kjøpe eget toalettpapir og håndsåpe og et sted vi blir videoovervåket og hysjet på om vi ler for høyt i lunsjen. Og i tillegg skal jeg suge til meg så mye som mulig av en ny kultur, være positiv til alt dette ukjente, se så mye som mulig av et digert og nytt land og spise innmarri sterk mat … Det er utfordrende og morsomt. Og det er dager og perioder hvor det blir for mye skitt og for mye bråk.  Og de dagene setter jeg ekstra stor pris på at vi er to :).

Siden jeg har vært her før, trodde jeg kanskje jeg visste litt hva jeg gikk til, men det er jo selvfølgelig noe helt annet å ha en hverdag her kontra en feriereise. I korte perioder er kulturen og virrvarret fascinerende, i lengden kan det være litt slitsomt. Og Chennai og Tamil Nadu holder, i følge folk her, sterkt på de gamle tradisjonene og kulturen.

Jeg har nok på langt nær skjønt kulturen her enda. Det virker fremdeles veldig gammeldags og utdatert. De har veldig sterke religiøse bånd – slik ser det i alle fall ut for meg. Og samfunnet virker så låst i det. De holder på gamle tradisjoner som arrangerte ekteskap, skiller mellom kvinner og menn og ikke minst er kastesystemet en del av hverdagen her (selv om det i 1950 ble offisielt avskaffet).

Jeg har spurt jentene på jobb litt hva de tenker om arrangert ekteskap. Ingen av dem sier at de er i mot det, og de er tilsynelatende glad i mannen sin, og fornøyd i sin egen situasjon. Men når jeg spør dem hva de ønsker for sin datter – dersom de en gang får barn – sier de likevel at de kommer til å støtte henne til å velge ektemann basert på kjærlighet …

Innimellom får vi imidlertid oppleve morsomme seremonier og treffer genuint hyggelige folk – og jeg håper det blir mer av det i tiden fremover.

Så tilbake til spørsmålet, hvordan går det? Egentlig …  Jeg har det fint! Og jeg er veldig glad vi er to! Jeg er kjempeglad for at vi har fått denne muligheten til å være her et helt år – men jeg er usikker på om Chennai blir et av mine favorittsteder når perioden er over. Det gjenstår bare å se 🙂

Ønsker dere alle en deilig jul!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s